Nye nettfenomener

Prosjektbeskrivelse

Web 2.0 og sosial web brukes gjerne som fellesbetegnelser på en rekke nye Internetttjenester. Typiske eksempler er YouTube, Facebook, Nettby og Wikipedia. Felles for disse er at de representerer IKT- og mediefenomener hvor brukerne er viktige bidragsytere i å skape, utvikle og vedlikeholde mediet. I stadig sterkere grad er bruken av IKT og nye medier interaktiv, kommuniserende og sosial.

For offentlig sektor kan nye mediefenomener gi muligheter til å målrette informasjon og tjenester og i større grad komme i dialog med brukerne. Samtidig innebærer dette nye utfordringer for det offentlige. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har derfor utlyst en studie som fokuserer på følgende:

• Hvem er brukerne av nye sosiale nettsteder? Hva gjør brukerne og hvorfor? Særlig viktig er det å få mer innsikt i hva som kjennetegner nye generasjoners IKT- og mediebruk.
• Hvordan kan/bør myndighetene forholde seg til og utnytte slike nettfenomener for sine kommunikasjons- og tjenesteytingsformål, og for å nå sine IKT-politiske målsettinger slik de er formulert for eksempel i St. meld nr 17 (2006-2007) og i eNorge 2009? Hvor ligger mulighetene og utfordringene?

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), begge ved Universitetet i Oslo, ønsker å gjennomføre denne studien. Våre to miljøer har god kompetanse og lang erfaring i å studere endringer i IKT- og medielandskapet med fokus både på institusjoner og tjenester, og på brukerne.

Undersøkelsesdesign

Vi ønsker å studere nye generasjoners bruk av nye sosiale nettsteder. Vi vil fokusere på
ungdom i 17-18-års alderen. Disse er representanter for det Howe og Strauss har kalt
Millennials og Tapscott har kalt Nettgenerasjonen. Dette er generasjonen som er vokst
opp med digitale teknologier som en avgjørende del av hverdagen. De kjenner ikke en
tilværelse uten Internett, mobiltelefon og peer-to-peer kommunikasjon. Deres IKT- og
mediebruk er derfor spesielt interessant.

Det er to hovedgrunner til at dette er vesentlig for det offentlige: For det første skal
offentlig sektor skal nå fram til ungdom med informasjon og tjenesteyting. For det andre
er disse unge snart på vei inn i den voksne verden og vil møte offentlig sektor på en rekke
områder som voksne samfunnsborgere. Vårt fokus på 17-18-åringer vil dessuten gjøre
resultatene fra denne undersøkelsen sammenliknbare med resultater fra OECD-prosjektet
New Millenium Learners som ITU er tilknyttet.

Vi vil undersøke hvem som bruker hvilke sosiale nettsteder, hva de bruker nettstedene til,
og hvorfor? Hvorfor blir noen nettsteder populære, og hva gjør at noen populære steder
blir døgnfluer? Hvordan søker ungdom informasjon? Og hva er de viktigste hensynene
det offentlige bør ta for å nå fram med nettbaserte tjenester til nye generasjoner?

For å svare på slike spørsmål ønsker vi å gjøre en tredelt studie som vil inkludere en
representativ spørreundersøkelse, fokusgrupper, og et eksperiment med tilbakemeldinger
fra ungdom på nett.

Spørreundersøkelse

For å kartlegge ungdoms bruk av sosiale nettsteder vil vi bygge på en landsdekkende representativ spørreundersøkelse. En representativ spørreundersøkelse vil gi oss svar på hvilke sosiale nettsteder som er mest brukt blant ungdom, hvilke nettsteder som er marginale fenomener, og hvem som er brukerne av de sosiale nettstedene. Er det for eksempel noen grupper som skiller seg ut mht bruk av sosiale nettsteder? Videre vil en slik spørreundersøkelse kunne gi oss indikasjoner på hvilke informasjonskilder ungdom
benytter.

Spørreundersøkelsen vil vi bestille fra en underleverandør, forhåpentlig en som har fokus på ungdom i sine undersøkelser. Vi vil delta aktivt i utformingen av spørsmål og i arbeidet med analysene.

Fokusgrupper

En spørreundersøkelse vil gi en god oversikt, men den vil i begrensa grad kunne gi
innsikt i hvordan og hvorfor de sosiale nettstedene brukes. Slike nettsteder er relativt nye
fenomener og etablerte kategorier vil være utilstrekkelige for å forstå ungdommens atferd
på nettet. For å få en dypere forståelse av hvordan disse nettstedene brukes, hvilke
motiver som ligger bak ungdoms nettbruk, hvordan ungdom søker informasjon, og
hvorfor ungdom tar i bruk nye nettsteder og slutter å bruke andre, trenger vi kvalitative
undersøkelser.

Gjennom fokusgruppeintervjuer ønsker vi å lytte til hvordan ungdom selv beskriver sin
bruk av sosiale nettsteder og sin søking etter informasjon. Ved at de diskuterer med
hverandre vil vi kunne fange opp fenomener og mekanismer vi ikke i utgangspunktet var
oppmerksomme på.

Fokusgruppene vil gi oss bakgrunn til å forstå ungdoms bruksmønstre og vi vil kunne
identifisere noen hovedtyper av brukere. Samtidig vil vi se funnene fra fokusgruppene i
sammenheng med resultatene fra spørreundersøkelsen. Dermed kan vi diskutere i hvilken
grad ulike bruksmønstre henger sammen med for eksempel kjønn, sosiale forhold og
sentrum/periferi-distinksjoner. Dette vil gi grunnlag for å diskutere hvilke hensyn det er
særlig viktig at myndighetene tar når de skal forholde seg til slike nettfenomener.

Fokusgruppeintervjuene vil vi også bestille fra en underleverandør. Igjen vil vi delta
aktivt i utformingen av undersøkelsesopplegget og i utformingen av analysene.

 

Eksperiment på nett

Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen og fokusgruppene vil vi skaffe oss et godt bilde
av ungdoms bruk av sosiale nettsteder og et utgangspunkt for å diskutere hvordan det
offentlige kan bruke disse. I tillegg ønsker vi å forsøke å bruke noen av de nye
nettfenomenene til å få ungdom til å hjelpe oss med å fortolke data. Vi ser for oss at vi
publiserer delresultater på web, og at vi bruker sosiale nettsteder til å skape diskusjon
rundt resultatene og hvilke konklusjoner det offentlige bør trekke av disse.

Dette netteksperimentet vil måtte konkretiseres etter at delundersøkelsene er gjennomført.
Vi ønsker jo nettopp å kunne trekke lærdom av funnene fra spørreundersøkelsen og
fokusgruppene. Vi kan derfor ikke beskrive netteksperimentet i detalj. Vi ser imidlertid
for oss å publisere delresultatene på egne nettsider, for så å forsøke å skape
oppmerksomhet rundt resultatene på sosiale nettsteder. Vi håper at diskusjoner på sosiale
nettsteder kan gi oss nyttige innspill i hvordan vi kan fortolke funnene fra
undersøkelsene. Dessuten vil erfaringene fra et slikt eksperiment i seg selv kunne gi
nyttige innsikter også for offentlig sektors tilnærming til nye nettfenomener.
Anbefalt oppfølgingsstudie: Kvalitative intervjuer
For å kunne bli mer konkret i forhold til hvilke hensyn det offentlige bør legge til grunn
for sine tjenester retta mot nye generasjoner ville det i tillegg de skisserte undersøkelsene
vært ønskelig å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer med et utvalg ungdommer.
Gjennom kvalitative intervjuer ville vi kunne gå grundigere inn i problemstillinger
knyttet til ungdoms informasjonsinnhenting, kunnskapsutvikling i forhold bruk av
offentlige nettjenester. Dette vil imidlertid kreve mer tid og ressurser enn det det er plass
til innen rammene av dette prosjektet. Vi anbefaler derfor at man vurderer dette som del
av en oppfølgingsstudie.

Internasjonalt perspektiv

Prosjektet vil undersøke norske ungdommers bruk av sosiale nettsteder, men vil trekke på
internasjonale erfaringer. For det første vil vi trekke med oss erfaringene fra en rekke
internasjonale studier av utvikling av nye nett- og mediefenomener, og av ungdoms bruk
av IKT og nye medier. For det andre vil vi dra nytte av våre internasjonale nettverk. For
eksempel er ITU tilknytta OECD-prosjektet New Millennium Learners, og PaP er
vertskap for det internasjonale forskernettverket MAP (Media and Participation).

Prosjektgruppe

• Førsteamanuensis Tanja Storsul, IMK, prosjektleder
• Førsteamanuensis Arnt Maasø, IMK
• PhD Gunn Enli, IMK
• Forskningsleder Hans Christian Arnseth, ITU
• Avdelingsleder Vibeke Kløvstad, ITU
• Informasjonskonsulent Magnus Hontvedt, ITU

Prosjektet vil som nevnt kjøpe delstudier fra en eller flere underleverandører og vil være i
tett dialog med disse. IMK og ITU vil utforme designet for disse studiene og analysere og
fortolke resultatene fra dem. Resultatene vil bli vurdert i lys av tidligere resultater fra
internasjonale studier. I tillegg til prosjektgruppas deltakere vil prosjektet engasjere en
forsker i en periode. Prosjektet vil også kjøpe informasjonstjenester for å bidra til en aktiv
formidling av prosjektet både gjennom seminarer, web og i media.

Prosjektbeskrivelse til FAD fra IMK og ITU, UiO.
16. oktober 2007