Resultater fra SITES 2006

De norske skolelederne oppfordrer i stor grad lærerne til å øke sin kompetanse i bruk av IKT, men de pålegger i liten grad lærerne å øke kompetansen. De anmoder også lærere til samarbeidstiltak internt i kollegiet, men mindre til eksternt samarbeid og lite til internasjonalt samarbeid. Skolelederne bruker i langt mindre grad regelmessig tid for å utvikle en felles visjon om hva som regnes som god læring enn til å konsultere lærerne om pedagogiske endringer og diskutere med dem om hva de ønsker å oppnå med undervisningen.

Matematikk og naturfagslærerers undervisningspraksis fremstår for deltakerlandene i SITES-studien samlet sett som tradisjonell og fagspesifikk, men det er tendenser til åpne og elevaktive arbeidsformer i begge faggrupper. Læring finner i stor grad sted når lærere og elever er samlet, men Norge skiller seg ut internasjonalt ved at omlag 60 prosent oppgir at elevene ”noen ganger” er andre steder enn lærerne i undervisningstiden. De norske lærerne i matematikk og naturfag bruker simuleringer i relativt stor grad, noe som viser til et reelt behov for fagspesifikke digitale læringsressurser blant lærerne. Lærere fra Norge skiller seg også fra sine kolleger i Danmark og Finland med hyppigere rapportert bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Med noen unntak rapporterer de IKT-ansvarlige ved skolene om en god tilgang til ressurser. Teknisk vedlikehold løses i overveiende grad av skolene selv og/eller i samarbeid med kommunene, men teknisk støtte gis i all hovedsak av IKT-ansvarlig sammen med lærere. Nesten halvparten av skolene oppgir også at de aktivt bruker elever til teknisk støtte.

Bakgrunnen for SITES 2006 er et økt fokus i mange land mot å utvikle nasjonal politikk for å gi elever i skolen kunnskap og kompetanse tilpasset informasjonssamfunnet. Å utvikle denne typen ferdigheter sees gjerne i sammenheng med pedagogisk bruk av IKT, og impliserer også at det legges til rette for nyere pedagogiske praksisformer i skolen. Disse praksisformene knytter til seg utvikling av ferdigheter som for eksempel evne til å samarbeide om kunnskapsutvikling, eller ferdigheter i problemløsning med medelever og eksperter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Slike ferdigheter er i den internasjonale rapporten kalt 21st-century skills.