Både PC-en og Internett er ifølge Zittrain (2008) skapt gjennom leken eksperimentering, ikke minst sprunget ut av ikke-kommersielt
motivert akademisk forskning. Gjennom kreativ delingskultur genereres bruksområder utenfor opphavsmennene og produsentenes
ambisjoner og kontroll. PC var opprinnelig uten innhold da den ble sluppet løs, men fikk mening og nyttig innhold ved at andre
enn produsenten utviklet programmer og tjenester. Idag er maskinene sterkere og nettene raskere. Faren nå – ifølge Zittrain
– er lukkede systemer, programmer og maskiner. Det er viktig at vi brukere ikke bare er passive konsumenter, men aktivt deltagende.
Sosial web og utvikling av digital kompetanse er viktig for den enkelte og en forutsetning for videre utvikling av en delingskultur.
Internetts dynamiske utvikling er en plattform for innovasjon og delingskultur, og handler i seg selv om delingskultur. Den
digitale generasjonen er en av driverne i denne delingskulturen. En omfattende studie av amerikanske ungdommers bruk av digitale
medier, gjennomført ved University of California, viser at tenåringer lever og lærer gjennom de nye digitale mediene: «Social network sites, online games, video-sharing sites, and gadgets such as iPods and mobile phones are now fixtures of youth
culture. They have so permeated young lives that it is hard to believe that less than a decade ago these technologies barely
existed. Today’s youth may be coming of age and struggling for autonomy and identity as did their predecessors, but they are
doing so amid new worlds for communication, friendship, play, and self-expression» (Ito, 2008).
Nettsamfunn er sosiale arenaer, som også endrer måten vi sosialiserer på. I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn
eller kallenavn, bilde av seg selv, og annen informasjon de ønsker å dele med andre. Brukerne bygger nettverk ved å melde
seg inn i grupper, eller fortelle hvem de er venner med. Typiske eksempler er Facebook og Nettby. Wikier er en betegnelse
på tekstsamlinger som oppdateres og utvikles av flere mennesker uten at noen «eier» sidene. For ungdom har Internett blitt
en møteplass, der de knytter sosiale bånd, bygger nettverk og deler informasjon og opplevelser. For skolen kan sosiale
nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og lærere.
Under ITUs konferanse om sosial web og læring kommenterte flere innledere at skolen og sosial web er i utakt. I norske skoler
finnes det to poler i debatten om sosial web og læring. Noen skoler ønsker å stenge sosial web ute, mens andre prøver ut læringspotensialet
i for eksempel wiki og Facebook. Neil Selwyn fra London Knowledge Lab er skeptisk til skolens evne til å henge med i den digitale
utviklingen. De må følge med, vite hva som skjer og bruke det som er relevant som pedagogisk hjelpemiddel. Politikere og byråkrater
begeistres lett og har store vyer om digitale løsninger. Sosial web alene løser ikke alle pedagogiske utfordringer. Elever
må også lære på tradisjonelt vis for å opparbeide evne til problemløsning og kritisk tenkning. Alle som arbeider i skolen
må beherske den digitale utviklingen for å forstå ungdom, men det behøver ikke å bety at nettsamfunnenes struktur skal inn
i skolen.
Selwyn er opptatt av undervisningssystemene må «reskolere seg, ikke deskolere seg». Skolene må hele tiden justere seg, men
ikke abdisere som et sted hvor det også skal legges egne premisser for læring: «Whilst many technologists are happy to argue for a deschooling of society, this presentation contends that there is little
sense in denying the permanence of the school in late-modern capitalist society. Rather we need to seek to reconcile schooling
with the challenges of digital technology, and explore opportunities for a realistic re-imagining of the nature of digital
technologies and – where possible – the educational settings that they are used in» (Selwyn, 2008).
Undersøkelser viser at norske ungdommer er storbrukere av sosiale nettsteder og Facebook dominerer blant 16–19-åringer. 77
% av ungdommene bruker Facebook hver uke. YouTube har også mange brukere, og 71 % av de unge er innom YouTube ukentlig eller
oftere (Storsul, 2008). ITU Monitor viser at fritidsbruken i liten grad gjenspeiles i skolebruken. Deltakelse på nettet er
ikke uten risiko, og stiller krav til en kritisk kompetanse. De unges sosiale aktiviteter på nettet er ofte tilgjengelig for
offentligheten, og kan ha mer langtrekkende konsekvenser enn for tidligere generasjoner. Omverdenen har normalt liten interesse
av aktivitetene i nettsamfunn, men det finnes eksempler på at bilder og tekst fra nettsamfunn har fått internasjonal oppmerksomhet.
Det er et paradoks at disse aktivitetene i mange tilfeller er de som i minst grad skjer med veiledning fra mer kompetente,
som foreldre eller lærere (Jenkins, 2006). Den amerikanske forskeren danah boyd understreker at de voksne har et ansvar for
å utdanne unge til å navigere i et Internett som i stor grad er skapt av brukerne. Heller enn å stenge sosiale nettsteder
ut av skolen, kan dette taes inn i undervisningen som en del av den virkeligheten ungdom skal utdannes til
(boyd & Ellisson, 2007).
Ungdom opplever nettsamfunn først og fremst som sosiale og underholdende. De sammenligner det med å være på kafé, på festival
eller på løkka – steder der de møtes og deler både underholdning og informasjon. Ungdommene selv er kritiske til i hvilken
grad man kan bruke nettsamfunn til mer nytteorienterte formål. Derimot tyder forskning på at nettsamfunn brukes til et mangfold
av aktiviteter, også læring. Informasjonssamfunnet skaper nye utfordringer med tanke på hvilke ferdigheter og kompetanser
som er sentrale og relevante. I skolen fremstilles kildekritikk og kritisk vurdering av innhold og budskap
som spesielt sentrale elementer, fordi dette er viktige kompetanseområder i skolens læreplan. I andre sammenhenger, som nettsamfunn
som Facebook og MySpace eller private blogger, er lek med sjangre, identiteter og sannheter mer akseptert og fremtredende.
Det heter seg at to hoder er bedre enn ett. Hva da med tre? Ti? Tretti? På Stovner videregående skole i Oslo har historielærene
sett på muligheten av å ta wiki-teknologien i bruk for prosjektarbeid og oppgaveløsning i undervisningen. Prosjektet kalles
Tweak og bygger på prinsippet om å dele og å utvikle kunnskap sammen. Wikien gir elevene og lærerne et felles rom for å samle,
dele og vurdere informasjon fra ulike kilder; som Internett, lærebøker, filmer eller fotografier. Istedenfor å kopiere tekst
lærer elevene å finne frem, fortolke, og være kritisk selektive, integrere og å videreutvikle tekst. Wiki-teknologien
støtter nye metoder for kunnskapsbygging, og er i tråd med Kunnskapsløftets krav om å kunne håndtere informasjon fra ulike
kilder. Tweak prosjektet utvikles av InterMedia ved Universitet i Oslo, med støtte fra ITU.
Det ungdom lærer på fritiden kan i følge medieforskeren Henry Jenkins ha stor betydning. Han fremhever at vi er i ferd med
å bevege oss fra et skille mellom de som har tilgang til teknologi og de som ikke har det, mot et skille mellom de som har
den kulturelle og sosiale kompetansen til å bruke teknologien i mer «nyttige» sammenhenger og de som ikke har det. Når samfunnet
i stadig større grad blir knyttet sammen i nettverk, skapes det uformelle kunnskapsfellesskap som vi ikke vet hvordan vil
påvirke samfunnet fremover (2006). Ungdom utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, som i liten grad forstås
eller verdsettes av voksne. «It might surprise parents to learn that it is not a waste of time for their teens to hang out
online», sier forskeren Mizuko Ito (2008), som har skrevet rapporten fra studien. «There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time
online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the
digital age» (Ito, 2008).
Digital dannelse hos dagens barn og unge handler om en evne til å håndtere forandringer og komplekse utfordringer, nærmere
bestemt at den bør være det som kan kalles transformativ. En slik tilnærming kan vi bruke for å forstå digital kompetanse
i sosial web. Det handler ikke bare om hva de unge kan, men også i hvilken grad de kan nyttiggjøre seg kunnskapen i andre
sammenhenger – som i senere yrkesutøvelse og som aktive deltakere i samfunnsutviklingen. En slik utvikling av unges kompetanse
kommer imidlertidig ikke automatisk, og kan ses som en sentral oppgave for skolen i tiden som kommer.
morten søby
redaktør
Referanser
Arnseth, H.C., Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T., Ottestad, G. (2007). ITU Monitor 2007. Skolens digitale tilstand
2007. Oslo: Universitetsforlaget.
boyd, d. (2007) «Why Youth (Heart) Social Network Sites: The Role of Networked Publics in Teenage Social Life.» MacArthur
Foundation Series on Digital Learning – Youth, identity, and Digital Media Volume (ed. David Buckingham). Cambridge, MA: MIT
Press.
boyd, d. og Ellison, N. (2007). ‘Social Network Sites: Definition, History, and Scholarship’. Journal of Computer-Mediated Communication, 13 (1).
Ito, M. , Horst, H., Bittanti, M. , boyd, d., Herr-Stephenson, B., Lange, P., Pascoe, C.J., & Robinson, L. et al (2008). Living and Learning with New Media: Summary of Findings from the Digital Youth Project. Lastet ned 26.11.08 fra: http://www.macfound.org/atf/cf/ {B0386CE3-8B29-4162-8098-E466FB856794}/DML_ETHNOG_WHITEPAPER.PDF
Jenkins, H. (2006). White paper: Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century.
Berkeley, US: MacArthur Foundation.
Lenhart, A., Madden, M., Macgill, A.R. & Smith, A. (2007). Teens and Social Media. Lastet ned september 2008 fra: www.pewinternet.org/PPF/r/230/report_display.asp
McLuhan, M. (1964). Understanding Media. Available as 30th anniversary edition, Cambridge: The MIT Press, 1994
Selwyn, N. (2008). Social networking and education – a critical perspective. Foredrag på ITUs konferanse «Sosial web og læring»,
video tilgjengelig på: http://www.itu.no/arrangementer/1224232583.8
Storsul, S., Arnseth, H.C., Bucher, T., Enli, G., Hontvedt, M., Maasø, A. (2008). Nye Nettfenomener – Staten og delekulturen. ITU og IMK. Universitetet i Oslo. Lastet ned september 2008 fra: www.media.uio.no/forskning/prosjekter/nettfenomener
Zittrain, J (2008). The Future of Internet and How to Stop It. Yale University Press New Haven & London. Lastet ned 26.11.08
fra: www.jz.org/
