Det er også mulig å søke opp enkelte nøkkelord eller tema og få samlet "feed" på dette. Mange saker merkes med egen tag (en såkalt hashtag), som gjør det mulig å samle feed fra en bestemt sak, enten for enkelte brukere eller for å publisere i nettaviser og på blogger. Dagbladet tilbød for eksempel live twitterfeed fra rettsaken om Pirate Bay våren 2009. Twitter er – i motsetning til adre populære sosial-web-fenomener, som Facebook, asynkront, som vil si at du kan følge hvem du vil, uavhengig om de følger deg eller ikke. 

Brukerutvikling

Som mange andre nettjenester, er brukerne kontinuerlig med å utvikle tjenesten. Brukere har andre behov og ser andre muligheter i de fleste tekniske løsninger, enn hva utviklerne designet det for. Facebook var i utgangspunktet laget som et alumninettverk for amerikanske studenter, men eksploderte nærmest over hele verden, som et venne-se-og-bli-sett nettverk, med godt voksne brukere som størst voksende gruppe. Twitter var i utgangspunktet et sideprosjekt for firmaet sm utviklet det, og ment som en morsom måte å kunne holde kontakten med venner og kjente på. (TED ) Brukerne lagde raskt et system for å svare på hverandres twitter, noe utviklerne la inn som en enkel mulighet i tjenesten. Med stadig større bruk av mobile tjenester kom også kravet om å kunne twittre på mobiltelefon og andre mobile enhete, gjennom programmer som Twitteriffic.

Kunnskapsdeling

Underholdningsverdien i Twitter er stor, og gjennom å følge både venner og ukjente på Twitter, kan man få dekket kikkerinstinkter og vite mye om de man følger. Enkelte blir "twitterkjendiser" nettopp ved å ha høy følgerskare, fordi de poster morsomme små saker fra dagliglivene sine. Den britiske skuespilleren og komikeren Stephern Fry har rundt 300 000 som følger hans underholdene og fortløpende offentliggjøring av daglige gjøremål.

 

Men Twitter brukes også i stor grad til å poste tips og lenker til interessante saker på nett, til artikler, filmer og bilder. 

 Skrives om - henvises til andre artikler

Kan Twitter være et bra verktøy for samarbeid og kunnskapsdeling, dersom det brukes riktig? Mikroblogging er definitivt en spennende måte å utnytte den kollektive intelligensen i en gruppe, organisasjon eller nettverk, og det finnes allerede flere versjoner rettet mot næringslivet.

Det kan for eksempel være å få en løpende oversikt hva de ulike avdelingene i selskapet jobbet med, umiddelbare svar på spørsmål jeg lurer på, eller spørsmål der ute jeg kan bidra til å svare på. Det fine med å stille et åpent spørsmål til et nettverk er at hvem som helst kan svare: Ofte er det personer du ikke visste om som sitter inne med informasjonen du trenger. Mikroblogging i nettverk kan være en effektiv måte å koble sammen kunnskap og behov, uten at du trenger å vite hvem du bør spørre på forhånd, eller kjenne den som spør.

Utfordringene er sikkert mange, men gevinsten er potensielt å mobilisere den samlede kunnskapen i hele organisasjonen, der du trenger den, når du trenger den.