Dette er hovedbildet i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole. Så mange som 9 av 10 elever på sjuende trinn benytter IKT-verktøy færre enn fire timer i uka.
ITU Monitor 2007 dokumenterer at utviklingen i norsk skole går riktig vei, men at veien fram til målet om en digital kompetent
skole er lang. ITU Monitor har undersøkt elevers og læreres digitale kompetanse ved å se på bruk og holdninger til IKT hos
elever, lærere og skoleledere i 7. og 9. trinn i grunnskolen og VK1 (nå VG2) i videregående skole.
ITU Monitor 2007 viser at satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. – Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt
usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk skole, ikke mangel på infrastruktur. Lærerne er blitt stadig bedre til
å bruk IKT-verktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, men de evner ikke å integrere bruk av IKT i den pedagogiske
hverdagen, sier Søby.
- Kunnskapsløftet sier at IKT skal benyttes i alle fag på alle trinn. Så langt ligger kunnskapsløftet an til å bli nok et
fagert løfte. Selv om tallene viser at bruken øker, er det veldig langt igjen til vi kan påstå at IKT er en integrert del
av undervisningen i norsk skole, sier Morten Søby, leder i ITU.
Det er spesiell grunn til å være bekymret over manglende integrering av IKT i grunnskolen: –Vi risikerer at elevene starter
på bar bakke når de kommer på videregående. Å begynne å bruke IKT-verktøy på skolen når man er 16 år er ikke godt nok, hvis
målet er en digitalt konkurransedyktig befolkning, sier Søby.
Undersøkelsen har spurt elever og lærere om hvor mye tid man bruker på IKT i skolen per uke, om IKT er en del av verktøyene
i hvert enkelt fag og om lærere og skoleledere legger til rette for bruk av IKT i undervisningen
