ITU Monitor 2007 – Forskning viser 11

Publisert: 10.10.07

ITU Monitor er en kartleggingsundersøkelse av hvordan og hvor mye IKT benyttes i skolen. ITU Monitor gir viktig informasjon i forhold til pedagogisk bruk av IKT og rammebetingelsene for bruk av IKT i skolen, samt viktige innspill til gjennomføringen av Kunnskapsløftets mål for digital kompetanse. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år, og dette er den tredje i rekken. ITU Monitor er den eneste undersøkelsen som gir et representativt bilde av hvordan og i hvor stor grad IKT brukes i faglig og pedagogisk arbeid. I tillegg gir studien et godt innblikk i organisatoriske sider ved IKT-bruk i skolen, slik som planlegging, ledelse, teknologisk infrastruktur og kompetanseutvikling blant lærere.

En viktig del av arbeidet med ITU Monitor 2007 handler om å operasjonalisere begrepet digital kompetanse, med andre ord hva man skal spørre om for å gi det teoretiske begrepet et empirisk innhold. Måten operasjonaliseringen er løst på i ITU Monitor er å legge vekt på hvordan elevene bruker IKT, og ut fra dette vurdere om disse aktivitetene sannsynliggjør digitalt kompetente brukere. Aktivitetene som det legges vekt på er: å ﬁnne, organisere, integrere, evaluere og skape ved bruk av IKT. Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen retter seg både mot læreres undervisning og elevers digitale praksis og kan sees i sammenheng med den informasjonen skolelederne gir om skolen som organisasjon.

Undersøkelsen omfatter 499 skoler, med spørsmål til 7. og 9. klasse på ungdomsskolen, og VK1 i den videregående skolen. Resultatene for ITU Monitor kan gi både foreldre, lærere, skoleeiere og politikere viktig informasjon om hvordan teknologi er integrert i læringsarbeidet i skolen.

Et skoleeksempel

Bruk av IKT i fremmedspråkundervisningen ved Fjære skole Fjære skole i Grimstad samarbeider med den spanske skolen Cerro del Viento om å lære språk gjennom bruk av IKT. I prosjektet ”El viento y el frío, tan amigos” skal norske og spanske ungdommer utveksle informasjon om skolene de går på og om hverdagslivet i hjembyen. De benytter e-post, tekstbehandling og powerpoint, for å lage varierte produkter som dikt, tegneserier, sketsjer og avissider – på spansk. Formålet er å sammenligne og reﬂektere over skoleforholdene ved to skoler med stor geograﬁsk avstand, og kommunikasjonen kan utvides til å sammenligne familieforhold, fritidsaktiviteter og skikker. Et viktig mål er å praktisere spansk for de norske elevene og engelsk for de spanske. Prosjektet viser at det er fruktbart å se IKT som en integrert del av faget, med nye muligheter for virkelighetsnære arbeidsmåter. Prosjektet er del av eTwinning, som er et initiativ for samarbeid mellom skoler i ulike europeiske land via Internett.
http://fjaere-ungdomsskole.grimstadskole.no

En positiv utvikling

ITU Monitor 2007 viser at det på ﬂere områder har skjedd en positiv utvikling i skolenes bruk av IKT i løpet av de siste par årene. For grunnskolens del har det særlig vært en markant økning i omfanget, det vil si at IKT brukes langt hyppigere til skolearbeid av både elever og lærere enn i 2005. Likevel er det er fortsatt store forskjeller mellom grunnskolen og den videregående skolen; videregående skole har kommet mye lenger enn grunnskolen i å integrere bruken av IKT i det daglige faglig-pedagogiske arbeidet.

Undersøkelsen viser at mange tilgjengelige verktøy og funksjoner bare i liten grad blir benyttet, og at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial i den måten IKT brukes på. Det er likevel en positiv utvikling i bruken av IKT i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag, både i grunnskolen og i videregående skole. Samtidig er forskjellene mellom elever på samme trinn fortsatt store og faren for utvikling av digitale skiller i høy grad til stede.

Årets ITU Monitor har gransket:

Læreres bruk av IKT i undervisningen, og deres tilrettelegging for utvikling av elevenes digitale kompetanse
Indikatorer på elevenes digitale kompetanse.
Skolens organisering i lys av digital kompetanse.

Store forskjeller i lærernes vektlegging av digital kompetanse

Det er tydelig at lærere vektlegger digital kompetanse ulikt. Funnene viser at fortolkning av informasjon er den formen for digital kompetanse som lærerne legger mest vekt på.

Grunnskolen er langt unna en virkelighet der IKT er integrert i alle fag. Selv om lærerne bruker datamaskin mer i arbeidet sitt, så har denne økningen først og fremst kommet i forhold til administrative oppgaver, og ikke til undervisning.

Digital kompetanse blant elever
Vi ﬁnner statistisk belegg for tre ulike former for digital
kompetanse blant elevene:

å tilegne seg informasjon,
å integrere informasjon med det man kan fra før eller informasjon fra andre kilder,
å skape, som omhandler at deres digitale tekster skal være forståelige og at eksempelvis tekst og illustrasjoner bør passe sammen.

Det er store forskjeller mellom elever på samme trinn når det gjelder å ha og å utvikle digital kompetanse. Årets ITU Monitor viser klare forskjeller mellom elever på samme trinn når det gjelder hvilke former for digital kompetanse de har og utvikler. Det virker som det å ha fokus på mestring (som en læringsstrategi) og det å være faglig nysgjerrig kan ha en positiv betydning for det å utvikle egne kunnskaper om bruk av digitale verktøy, og dermed digital kompetanse. I og med at det er store forskjeller mellom elevers mestringsfokus og faglige nysgjerrighet, har skolene en stor utfordring i møte med de elevene som ikke på egen hånd lærer seg å bruke digitale verktøy.

Det har vært en klar økning i bruk av tid ved datamaskin på skolen fra 2005 til 2007. Det har vært en økning i bruk av tid ved datamaskin til skolearbeid hjemme på alle trinn. Det er fortsatt store forskjeller mellom elever når det gjelder omfanget av IKT-bruk. Majoriteten av elevene, særlig i grunnskolen, bruker datamaskiner svært lite, og det ﬁnnes store variasjoner mellom elever på samme klassetrinn. Forutsetningene for å utvikle digital kompetanse er således svært forskjellige fra skole til skole. Som i 2005 ser vi at det fortsatt er slik at enkle internettsøk og bruk av kontorprogramvare som dominerer.

Skolens ledelse

Tre av ﬁre skoleledere på alle trinn mener lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter, men at de fortsatt har en vei å gå når det gjelder mer pedagogisk bruk av IKT. I tillegg ser skolelederne dessuten en manglende interesse blant lærerne for pedagogisk bruk av IKT. Når det kommer til planleggingen av skolenes bruk av IKT på alle områder, kommer det fram at skoler som lager IKT-plan for første gang, fokuserer mest på de driftsmessige utfordringene. Skoler med etablerte IKT-planer fokuserer mer på de pedagogiske utfordringene, slik som kompetanseheving blant personalet og hos elevene. Dette er forhold som vi vet er avgjørende for å øke den faglige bruken av IKT i norske skoler.

Faktorer som virker inn på utviklingen av digital kompetanse

ITU Monitor 2007 viser at det er ﬂere faktorer som virker inn på utviklingen av digital kompetanse i skolen. Det ﬁnnes for eksempel store forskjeller mellom hva lærere oppfatter at de legger vekt på i sin undervisning, og elevenes oppfatninger av sin egen digitale kompetanse. ITU Monitor 2007 viser dessuten at det er kjønnsforskjeller knyttet til det å besitte digital kompetanse. I tillegg rapporterer jenter at de i større grad enn gutter er opptatt av å lære mest mulig på skolen, dette kan man karakterisere som offensiv mestringsorientering.

Elevenes bakgrunn og innstilling til skolearbeidet er spesielt viktig for å utvikle digital kompetanse. Man må derfor ta hensyn til elevenes innstilling til skolefag når undervisningen planlegges og gjennomføres. Men undersøkelsen viser også at det er en utfordring at lærerne har forskjellige oppfatninger om hva som er sentralt ved elevers digitale kompetanse.

Funn tyder på at lærerne i størst grad vektlegger organisering som digital kompetanse: at elevene skal oppsummere, sammenligne og vurdere informasjon. Organisering er kun ett av ﬂere aspekter ved digital kompetanse. Det er derfor nødvendig å fokusere mer på evaluering, kildekritikk og kreativ produksjon med digitale verktøy, fordi informasjonssøk dominerer bruk av IKT i undervisningen. Med andre ord er det behov for å høyne bevisstheten blant lærere om hva digital kompetanse er, samt hvordan de kan tilrettelegge

Den digitalt kompetente skole
Den digitalt kompetente skole er kjennetegnet ved at både rammevilkår, infrastruktur, ledelse, kultur og pedagogisk praksis i stor grad er preget av åpenhet og systematikk. ITU Monitor 2007 viser at særlig grunnskolen har et stykke igjen når det gjelder å utnytte IKT på en åpen og systematisk måte, mens mange videregående skoler har kommet lenger. De skolene som har organisert arbeidet med IKT ved hjelp av IKT-planer som er godt forankret i kollegiet, klarer også å systematisere arbeidet og satse bredt på ﬂere avgjørende tiltak, for eksempel kompetanseutvikling av pedagogisk personale og ﬂeksibel organisering av timeplanen.

Ulik bruk av IKT i faglig-pedagogisk arbeid
Mange videregående skoler har kommet langt i å bruke IKT i det daglige faglig-pedagogiske arbeidet. Samtidig er det mange videregående skoler som har kommet veldig kort, slik at forskjellene på dette området er store. Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det gjelder å bruke IKT integrert i det daglige skolearbeidet.

For å lykkes
For å lykkes med å skape en digitalt kompetent skole må:
Det skapes en felles forståelse av hva som er digital kompetanse i praksis
Det utvikles tiltak som styrker utvikling av digitalt kompetente skoler.
Skoleledelse er en viktig del av dette arbeidet.
Lærerne være bevisst hvilke aktiviteter som stimulererer elevenes digitale
kompetanse, og kjenne de situasjonene der IKT gir merverdi
Lærere i større grad gjøre undervisningen relevant, og knyttet til elevenes
interesser (uformell interesse).
Pedagogisk bruk av IKT sterkere integreres inn i fagene, ikke brukes til
administrativt arbeid alene.

Anbefalt litteratur
Becta (2006). The Becta Review 2006. Lastet ned 09.08.2007 fra: http://
publications.becta.org.uk/display.cfm?resID=25948
Erstad, M., Kløvstad, V. og Kristiansen, T. O., Søby, (2005). ITU Monitor 2005
– På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.
FiBM (Four in Balance Monitor) (2006). Evidence on ICT in education. Lastet ned
09.08.2007 fra: http://resources.eun.org/insight/Four_in_Balance%5
BKennisnet%5D.pdf
Kløvstad, V. og Kristiansen, T. (2004). ITU Monitor – Skolens digitale tilstand
2003. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning.
Pedersen, S., Konradi Lassen, U. og Møller Christensen, L., (2006). E-learning
Nordic 2006 (norskspråklig versjon). Oslo: Rambøll Management.
Utdanningsdirektoratet (2007). Utstyrs- og driftssituasjonen i
grunnopplæringen 2006–2007. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Anbefalt bakgrunnslitteratur:
Arnseth, H.C. (2007). Hvordan måle digital kompetanse. Lastet ned 19.9.2007
fra: http://www.itu.no/Nyheter/1171348736.44
Cox, M. og Abbott, C. (red.) (2004). A review of the research literature relating to
ICT and attainment. Lastet ned 02.10.2005 fra: http://www.becta.org.uk/ research
ETS (Educational Testing Service) (2001). Digital Transformation. A Framework
for ICT Literacy. A report of the International ICT Literacy Panel. Lastet ned
18.09.2007 fra: www.ets.org/ictliteracy/digital1.html
ITU (2005). Digital skole hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse
i grunnopplæringen. [Oslo]: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning
(ITU).
Lankshear, C. og Knobel, M. (2006). Digital Literacy and Digital Literacies:
Policy, Pedagogy and Research Considerations for Education.
Digital kompetanse, 1 (1),12–24.

I redaksjonen for denne utgaven:
Redaktør: Cathrine Tømte
Redaksjon: Geir Ottestad og
Magnus Hontvedt

Forfattere

Cathrine Tømte
Geir Ottestad
Magnus Hontvedt