NIFU/STEP har på oppdrag fra ITU utført en kartlegging av status for satsingen på digital kompetanse i norsk allmennlærerutdanning. Resultatet viser at den norske lærerutdanningen ikke har tilstrekkelig kunnskapsbasert digital praksis for å møte de pedagogiske og faglige utfordringer som ligger i digital kompetanse.
Det innebærer at det i dag eksisterer et gap mellom læreplanens krav på alle trinn og fag om digital kompetanse og lærernes forutsetninger og kompetanse til å realisere læreplanene i Kunnskapsløftet. En av hindringene er at utdanningsinstitusjonene i hovedsak har integrert digital kompetanse i form av verktøykompetanse, mens andre aspekter ved digital kompetanse fortsatt mangler helt eller delvis.
Rapporten er skrevet at Per Hetland og Nils Henrik Solum. Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie ved fire utdanningsinstitusjoner og en kvantitativ spørreundersøkelse til samtlige 20 institusjoner som utdanner allmennlærere.
Fra det kvalitative studiet ble det identifiserer to hovedstrategier:
- Verktøystrategien: Digital teknologi blir ett av flere verktøy for lærere og studenter.
- Integreringsstrategien: Digital teknologi brukes som en inngang til å endre grunnleggende forhold knyttet til læring og organisering av læringsaktiviteter, eller med andre ord at utviklingen av nye teknologiske muligheter konvergerer med endringsprosesser knyttet til læring og organisering av læringsaktiviteter.
Innenfor den første kategorien havner ofte verktøyet i sentrum for oppmerksomheten, mens innenfor den andre strategien står brukerne og deres læringsstrategier sentralt. I denne kategorien blir mangfoldet av brukere endringsagenter med en aktiv rolle i det å utvikle både teknologien og bruken. Integreringsstrategien blir derfor langt mer dynamisk, men krever også mer når det gjelder ledelse og involvering.
Rapporten viser at enkelte høgskoler har startet arbeidet med å identifisere og sikre en gjennomgripende institusjonell forankring av digital kompetanse i sitt studietilbud. Likevel er det er ingen lærersteder som i dag kan hevde at hele lærerpersonalet er fortrolig med IKT som et sentralt element i alle fag. Det er også fortsatt en god del fagpersoner som anser IKT for å være et forstyrrende element i deres arbeid og som mener at IKT ikke hører naturlig hjemme i fagets pedagogiske grunnsyn. Det gjenstår derfor en del utfordringer med å integrere digital kompetanse i lærerutdanningen.
Rapporten legger fram tre utfordringer på bakgrunn av sine funn:
1. Fra institusjonell ideologi til praksis hos faglærer.
Hva man definerer som digital kompetanse varier fra høgskole til høgskole. Skolene velger også ulike metoder for å implementere
sine IKT -strategier, og det er avstand mellom målsettinger og den praksis som utøves. Mye beror på hvilken faglærer studentene
møter. Utfordringen er å motivere fagpersonalet til å endre arbeidsmåte og tankesett og å ta "kostnaden" ved å utvikle sin
egen kompetanse. En strategi for dette arbeidet må være svært godt forankret i alle ledd i organisasjonen.
2. Praksisskoler og praksislærer
Det er store variasjoner mellom de enkelte fag, de enkelte praksisskoler, og de enkelte praksislærer når det gjelder i hvilken
grad studentenes digitale kompetanse er et aspekt ved praksisperioden. Utfordringen er å styrke dialogen mellom høgskolene
og praksisskolene, for å utvikle en forståelse for at arbeid med digital kompetanse er en naturlig del av praksisskolens tilbud
til studentene.
3. Innovatører og entreprenører
Studentene vil ikke kunne virke som innovatører og entreprenører, slik ambisjonene er formulert av flere av høgskoler, uten
at digital kompetanse er forankret i skolenes egne strategier. Utfordringene ligger her i at skolene må utvikle kunnskap om
hva de trenger, ikke bare utstyr, men like mye hvordan dette utstyret henger sammen med endrede former for organisering av
undervisningen. Derfor bør høgskolens arbeid med å sikre integrering av digital kompetanse foregå parallelt med integreringen
av denne kompetansen på skolene.
Fra det kvantitative studiet ble det trukket fram at:
- utdanningsinstitusjonene i stor grad har integrert digital kompetanse i form av verktøykompetanse i utdanningsløpet
- utdanningsinstitusjonene i noen grad har integrert digital kompetanse i form av fortolkningskompetanse i utdanningsløpet
- utdanningsinstitusjonene i mindre grad har integrert digital kompetanse i form av endringskompetanse i utdanningsløpet
