Streaming fra lanseringsseminaret 19. august.
I følge Vibeke Kløvstad, prosjektleder for ITU Monitor, er det flere grunner til å være bekymret:
-Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i digitale ferdigheter
når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen
i oppgaveløsningen. Vi ser også mangelfull digital kompetanse bidrar til å forsterke sosiale skjevheter mellom dem som har
og ikke har datamaskin hjemme.
ITU Monitor har undersøkt elevers og læreres digitale kompetanse ved å se på bruk av og holdninger til IKT hos elever, lærere og skoleledere i grunnskolen og på videregående. I en tilsvarende kartleggingsstudie i 2007 viste ITU Monitor at grunnskolen lå langt etter videregående skole. Årets undersøkelse viser at avstanden bare har økt. Aller verst står det til på niende skoletrinn, både blant elever og lærere. Kun to av ti elever i niende klasse bruker datamaskinen mer enn fire timer i uka.
ITU Monitor 2009 viser igjen at ensidig satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk grunnskole i dag.
-Det rammer elevene, og kanskje særlig den gruppen med elever som har størst behov. De elevene som har datamaskiner hjemme og foreldre som kan være med å veilede dem oppnår store fordeler. Det skapes sosiale skiller som skolen er med på å forsterke i stedet for motvirke. Digital ferdigheter er en basisferdighet på linje med lesing og regning og er noe alle elever skal utvikle allerede i grunnskolen, påpeker Kløvstad.
Mens lærerne gjennomgående er blitt stadig bedre på å bruke datamaskinen i administrasjon og planlegging av undervisningen, gjenstår det mye før IKT er en integrert del av undervisningen i norsk grunnskole, viser ITUs studie: Mange mattelærere fører elevlogg og karakterer i programmet Excel. Langt færre lar elevene bruke Excel når de skal lære prosentregning eller statistikk.
Utviklingstakten innenfor IKT-området går raskt, og digitale ferdigheter forutsettes i informasjonssamfunnet. Den erkjennelsen ligger til grunn for både Kunnskapsløftet og læreplanene i Norge, som er blant de mest ambisiøse i verden: IKT skal brukes i alle fag på og på alle trinn. ITUs kartlegging viser at norsk grunnskole har en lang vei å gå før disse målene er realisert.
Omtale av ITU Monitor 2009
Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet: Vil styrke skoleledelsen for å bedre IKT-bruken
Barnevakten.no: For lite IT-undervisning i norsk skole
Presse:
Blogginnlegg:
Eva 2.0: Liveblog; ITU monitor 2009 – Skolens digitale tilstand
Bente sin: ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand
Lillas valg: Kunsten å velge bort
Kommentarer til: "Datakompetansen for svak i norsk grunnskole"